Små trange rom? Det går fint! Eller?

Endelig tid for MR. Skulderen min gjør fortsatt veldig vondt. Det blir bra med MR så jeg får vite hva som foregår der inne. Så kom jeg plutselig til å tenke på at MR – det foregår vel i et trangt rør? Og jeg må ligge der helt stille ganske lenge? Ja, sånn var det. Det er nok ikke helt min sterkeste side, men her var det bare å kjøre på.

MR1

Så jeg troppet opp. Heldigvis traff jeg en kjempehyggelig mann der, som var veldig vant til folk som ikke er helt fortrolige med å krabbe inn i trange rør. Han forklarte alt som skulle skje og at det var panikk-knapp og greier. Stol på han! Og når jeg tenker over det: Hvor ofte får jeg mulighet til å ligge helt stille i 20 minutter og bare slappe av sånn midt på dagen, midt i uka? I mitt liv, ikke ofte. Men her var muligheten! Hvorfor ikke se på det som en gave, i stedet for å fokusere på at det er litt over middels dårlig plass å slappe av på?

MR2

Så var det på tide å sette i gang, puste med magen og la seg føre inn. Jeg hadde først øynene åpne, men da det kun er noen få cm opp til taket i røret tenkte jeg det var best å lukke dem og lokke frem noen mindfullness-teknikker. F eks det å bare være her og nå, legge merke til pusten, lukt og lyder. Det siste var lett! Det bråker sjukt mye inne i en sånn maskin. Jeg fikk på meg øreklokker, men selv med disse på hørtes det ut som det var en borrmaskin rett rundt hjørnet.

Så i stedet kom jeg på at jeg kunne visualisere kunstløp-programmet mitt! Det kommer jo snart en dag hvor jeg er i gang igjen med å øve på det. Og da gikk tiden i røret plutselig veldig fort. Vipps, så var jeg ute igjen.

Ble veldig stolt av meg selv for å ha taklet MR-seansen uten å freake ut. Nå er det bare å vente på resultatene. De kommer i neste uke. Ikke ofte jeg ønsker at helgen skal gå fort, men nå gjør jeg faktisk det. Så nå skal jeg spise tacoen ekstra raskt i kveld. Fin fredag og god helg!

Facebook Comments